Heimer: Du taler som et barn. Du forstår ikke det samfunn du lever i.
NORA: Nei, det gjør jeg ikke. Men nå vil jeg sette meg inn i det. Jeg må se å komme etter hvem som har rett, samfunnet eller jeg.
HELMER: Du er syk, Nora, du har feber, jeg tror nesten du er fra sans og samling.
NORA: Jeg har aldri følt meg så klar og sikker som i natt.